Det skjedde 2001 og 2002. Det var Georgiana Keable som hadde den gode ideen og fått det oppdraget å arrangere fortellersituasjoner under festspillene. Vi var da en rekke fortellere som vandret gatelangs rundt i Bergen til godt tilegnede steder, med en parasoll og teknisk utstyr trillende med oss. Her og der ble parasollen satt opp, lydutstyr koblet til en høyttaler og vi måtte fortelle for de som kom gående forbi.

Da gjaldt det å fortelle såpass at de kunne stoppe opp og trekke på smilebåndet. Noen gjorde nok det, andre fartet raskt videre, uten tid til det vi antok vi hadde med oss som gode fortellinger.

Jeg liker å fortelle i uterommet, men det må være faste rammer. Jeg er ikke så begeistret etter å lokke til meg et publikum, å selge er ikke min greie. Men om alt er på plass, er uterommet et fantastisk rom, den veggen av konsentrasjon som oppstår er magisk.

Ingen resultater funnet

Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.

Ingen resultater funnet

Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.

Ingen resultater funnet

Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.

Roma 2008, 2009, 2010, 2011, 2013 og 2017

Roma 2008, 2009, 2010, 2011, 2013 og 2017

Som man kan se av dette innleggets overskrift, har jeg vært en rekke ganger i Roma, Italia og fortalt. Fortellermaterialet har vært norsk og nordiske fortellinger.  Du kan melde deg på Skaldskurs nyhetsbrev som kommer en gang i måneden. I nyhetsbrevet får du en...

Polen 2008 og 2013

Polen 2008 og 2013

I to omganger har jeg vært og fortalt på festivalen i Warszava, Polen.     

Seminar: Et rom for refleksjon 2019

Seminar: Et rom for refleksjon 2019

Henne og jeg – kroppen i eskapismens fortryllelse   I sitt lange essay «Et eget rom», skriver Woolf blant annet om den framdiktede og den reelle kvinnen. Denne paperperformancen handler om det å være i eller utenfor definisjoner av kunst i det man framdikter en...