Det skjedde 2001 og 2002. Det var Georgiana Keable som hadde den gode ideen og fått det oppdraget å arrangere fortellersituasjoner under festspillene. Vi var da en rekke fortellere som vandret gatelangs rundt i Bergen til godt tilegnede steder, med en parasoll og teknisk utstyr trillende med oss. Her og der ble parasollen satt opp, lydutstyr koblet til en høyttaler og vi måtte fortelle for de som kom gående forbi.
Da gjaldt det å fortelle såpass at de kunne stoppe opp og trekke på smilebåndet. Noen gjorde nok det, andre fartet raskt videre, uten tid til det vi antok vi hadde med oss som gode fortellinger.
Jeg liker å fortelle i uterommet, men det må være faste rammer. Jeg er ikke så begeistret etter å lokke til meg et publikum, å selge er ikke min greie. Men om alt er på plass, er uterommet et fantastisk rom, den veggen av konsentrasjon som oppstår er magisk.
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Min sønn er død – 2016
Høsten 2016 ble forprosjektet gjennomført og ferdigstilt. Forprosjektet gikk ut på å fortelle fortellinger der lytteren er. Det var et prosjekt hvor det foregikk en til en formidling for å høyne følelsen av mestring og bidra med inkludering. Utforskningen ble...
