Jeg fortalte for barnefamilier og skrev følgende i loggen:
Forrige fortelleroppdrag var i en gate i Harstad og i går var jeg i skauen på Larkollen, og ja, jeg har på meg den samme kjolen. Larkolluka hadde annonsert meg som Heidi Dahlstrøm og var det kanskje derfor det ikke var stinn brakke i skogen (om det er mulig?), det var i hvert fall ikke store flokken som kom. Jeg er nok en forteller som trives best med litt mer publikum enn det som var i går, jeg trenger å kjenne et trøkk av energi. Om ikke det er der, blir det bare mas. I tillegg klarte jeg å plassere meg særdeles dårlig med utsikt rett inn i en grein.
Jeg fortalte en variant av Askeladden som stjal sølvendene og som varte mye lenger enn det jeg trodde, heldigvis, for da slapp jeg å ta det andre lange trolleventyret jeg hadde tenkt. Da ble det heller to kortere fortellinger. Jeg åpnet med å lære lytterne en trollregle, men det var ikke en suksess. Ikke er noe så pinlig som at jeg og et annet voksent menneske, i dette tilfelle oppdragsgiveren Trine, er kun de to som sier reglen. Neste uke skal jeg opptre med det samme i Fredrikstad, da tror jeg at jeg dropper den reglen.
Det er alltid en herliglighet å opptre for barnefamilier, for du får vite ting du egentlig ikke burde vite men som var godt du fikk vite alikevel, som ”hun lille jenta der er min tante”, jaha – tenker jeg og er glad jeg ikke kalte mannen i det selskapet for bestefar. Og jeg tenker på dilemmafortellingen om far og sønn som gifter seg med mor og datter. Den går ut på følgende: Far og sønn er ute og rir. De ser fotavtrykk i sanden og ser at det er to kvinner som har gått der. Utfra sporene tolker de dit hen at det er en mor og datter som har gått der. Faren er enkemann og far og sønn blir enige om at de skal følge sporene og finne og fri til de to kvinnene. Faren skal gifte seg med hun som har de største føttene, for det må jo være moren og sønnen med hun har de minste.
De finner kvinnene og frir. Men det er datteren som har de største føttene og moren de minste. Far gifter seg med datter og sønn med mor. Hvert par får et barn. Hva er slektskapet mellom disse to barna?
Uansett, det var en fin tur i skogen. Søndag reiser jeg til Hellas, ikke som ferie, men til Kea og møte med det europeiske nettverket for fortellere.
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Forteller- og filosofidagene i Tvedestrand 2012
Dette krev jeg etter festivalen: Da har jeg landet etter fine dager i Tvedestrand. Festivalen er et lite og intimt arrangement og makter å skape givende møter mellom ulike fagdisipliner og de opptredende med publikum. Samtaler kan sies å være et sentralt stikkord, og...
Kea, Hellas 2010
Sommeren 2010 fortalte jeg på øya Kea i Helles. Det var så varmt at jeg måtte fortelle mot midnatt.
Blest litteraturfestival
I forbindelse med litteraturfestivalen ledet jeg et fortellerseminar. Du kan melde deg på Skaldskurs nyhetsbrev som kommer en gang i måneden. I nyhetsbrevet får du en oversikt over muntlig fortellerkunst i Norge.
Barnas verdens dag – rikskonsertene 2000
Under festivalen opptrådte jeg sammen med Aliou Cissokho og vi formidlet fortellinger fra Vest - Afrika.
Mamadou 2000
Denne forestillingen tok utgangspunkt i en vest-afrikansk myte. Forestillingen ble utviklet i samarbeid med grioten Aliou Cissokho. Mimesis Heidi Dahlsveen har arbeidet som fortellerkunstner siden 1996 i både inn - og utland. Hun deltatt på flere festivaler og i to...
Eggeskall, skal ikke – 2000
«Eggeskall, skal ikke» var en forestilling beregnet på barn i barnehagen ogsmåskoletrinnet i grunnskolen (1. og 2. klasse). Forestillingen var bygd opp av folkeeventyr og musikk. Rammefortellingen handlet om høna Alfred, som trodde hun var hane inntil hun la et egg,...
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Boklansering 2020
Skaldskur arrangerte boklansering på den store fortellerdagen.
Berlin 2020
I Berlin hadde jeg tre dagers kurs for UDK og to forestillinger.