En fortellerforestilling og en narrative installasjon kalt “Så Farvel, da”
De små bena lignet trommestikker der de løp etter meg ned den bratte bakken. Jeg skulle reise igjen. Han ropte: ”Ikke reis, mamma.” Jeg svarte: ”Jeg kommer snart tilbake.” Han stoppet, holdt gråten, jeg snudde ryggen til. Bak meg hørte jeg hans fire år gamle stemme: ”Så farvel, da.”
En fortellerforestilling om lengselen bort fra frykten for døden og om å forstå dødens nærvær.
Forestillingen bygger på sanne og usanne, erfarte, hørte og oppdagede fortellinger.
Publikum og de besøkende inviteres inn i et rom bygget opp av narrativer. Her blir de servert te og krydderkake, fortellinger fortalt og kan samtale om temaer som oppstår og assosiere gjennom å feste blikket på bilder og gjenstander i rommet.
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.
Besøk fra Japan 2019
På vegne av VisitNorway stilte jeg opp og ble intervjuet av Japansk medieselskap.
Seminar: Et rom for refleksjon 2019
Henne og jeg – kroppen i eskapismens fortryllelse I sitt lange essay «Et eget rom», skriver Woolf blant annet om den framdiktede og den reelle kvinnen. Denne paperperformancen handler om det å være i eller utenfor definisjoner av kunst i det man framdikter en...