Min sønn er død – 2016

Høsten 2016 ble forprosjektet gjennomført og ferdigstilt. Forprosjektet gikk ut på å fortelle fortellinger der lytteren er. Det var et prosjekt hvor det foregikk en til en formidling for å høyne følelsen av mestring og bidra med inkludering. Utforskningen ble gjennomført i ulike lokaler og hadde en varighet fra 45 til 60 minutter som inkluderte samtalen i etterkant av fortellingene. Utprøvingen tok i bruk gjenstander og både lytter og forteller fortalte og samtalte rundt de ulike episodene i fortellerforestillingen som ble prøvd ut.

Alle “møtene” eller fortellersituasjonene ble det gjort lydopptak av.

Her følger en kort redegjørelse av de ulike elementene i forprosjektet. 

Steder

Lytterne valgte stedene for fortellersituasjonene:

– Gravlund

– Parker

– Biblioteker

– Kafeer

– Nasjonalmuseet

– Hotelrom

– Kapell

–  Oslo Sentralstasjon

– Bokollektiv

– Hybel

– Leiligheter

– ”kulturverksted”

Det foregikk i Oslo, Bærum og Asker.

Tiden for gjennomføringene varierte. Fortellersituasjonen på gravlunden var om kvelden og i mørke, mens fortellersituasjonen på Oslo S var midt i rushtiden. Dette var med på å påvirke forholdet mellom meg som forteller og lytteren, samt stilen det ble fortalt i. På Oslo S ble jeg sittende ved siden av lytteren, mens på gravlunden sto jeg med en avstand til lytteren.

Perioden for gjennomføring var primært 5. – 22. desember 2016 med gjennomsnittelig to forestillinger om dagen, samt januar 2017. (Noen fortellersituasjoner ble utsatt da jeg pådro meg en forkjølelse på grunn av mange av fortellersituasjonene som foregikk ute.)

Fortellinger som ble fortalt

Lytterne valgte fortellinger basert på gjenstander og disse fortellingene ble hyppigst fortalt:

– 23.27 – dette handler om dødsøyeblikket til min sønn. Jeg forteller om den ensomheten som oppstår i et øyeblikk av døden. Inne i dette er elementer fra den norrøne mytologien flettet inn, samt elementer fra min sønns dagbok.

– Bestemor – denne fortellingen er en personlig fortelling om min bestemor som aldri fikk oppfylt sine romantiske drømmer

– Muren – fortellingen åpner personlig med riving av Berlin muren for så å gå over i den norrøne myten om muren som ble bygget.

– Den norrøne skapelsesmyten

– Hun fortalte, en autobiografisk fortelling om da Olof Palme ble skutt

I tillegg var det enkelte fortellinger som ble fortalt en gang ved de ulike fortellersituasjonene.

23.27 ble fortalt ved alle fortellersituasjoner.

Samtaletemaer

Uoppfordret satte lytterne i gang med selv å fortelle etter endt økt. Fortellinger og samtaleemnene kan deles inn i følgende temaer:

• Død; de fleste lytterne hadde selv opplevd døden på nært. Flere hadde opplevd at barndomsvenner var gått bort. Noen hadde også vært tilstede når deres foreldre døde.
• Barndom – og ungdomstid – spesielt var det fortellingen om muren som satte dette sporet
• Besteforeldre og mødre – her var det ikke nødvendigvis fortellingen som sporet nye fortellinger, men gjenstanden: en parfyme flaske etter min bestemor

I tillegg til dette var lytterne interessert i mer fagspesifikke temaer som hvordan bygge opp en fortelling, mytologi og lignende.

 Prosjektet ble støttet av Norsk Kulturråd.