AT425 var navnet på et prosjekt gjennomført med støtte fra Norsk Kulturråd. I prosjektet møttes 10 fortellere fra hele Norge, for å studere og arbeide med en variant av et folkeeventyr. De forespurte fortellerne var valgt fordi de representerte ulike erfaringer og noen av de deltakende fortellerne var knyttet til ulike institusjoner.
Deltakerne var i prosjektet var: Karla Suzanne Øfjord, Eirin Edvardsen (forteller ved Nordlandmuseet), Marte Liset (forteller og faglærer i muntlig fortellerkunst, Tromsø Universtet), Marianne Stenerud (profesjonelle muntlig forteller fra Stavanger), Mette Bø Lyngstad (seksjonsleder drama, Høgskolen på Vestlandet), Kirsti Sæter (fortellerformidler, Røros Museum), Eva Maria Aagaard (muntlig forteller Trondheim), Hilde Eskild (muntlig forteller, Lillesand), Ine Mariel Solbakken (nyutdannet muntlig forteller, Oslo/Harstad), Emilie Bitangang (nyutdannet muntlig forteller, Oslo/Drammen) i tillegg til Mimesis Heidi Dahlsveen og Mette Kaaby – daglige og administrative ledere. Dette utvalget representerer en variert erfaringsbakgrunn og landsdeler, institusjoner for formidling av muntlig fortelling og praksis. Spesielt la vi vekt på å ta med unge fortellere for å gi disse en ramme til å etablere seg som fortellere.
En oppgave ble gitt til en eller to av deltakerne i forkant av hvert verksted, de skulle forberede et innlegg som omhandlet deres metoder og arbeid. Det vil si at de skulle fortelle om de sammenhengene de arbeider i og hva slags prosess de har mot «fortelling i praksis». På den måten fikk verkstedene noen faste punkter for erfaringsdeling. Alle verkstedene var praksisnære og tok i bruk dialog, praktiske øvelser og gruppediskusjoner.
I forkant av det første verkstedet, hadde deltakerne som oppgave å finne AT425 varianter og laste de opp i mappe på Dropbox. Videre skulle de velge seg et av folkeeventyrene som utgangspunkt for arbeidet. De skulle også sette seg inn i betydningen av den immaterielle kulturarven.
Det ble arrangert seks verksteder som hadde hver sitt tema: AT425 og fortellerstil, de formale trekkene ved muntlig tradisjon, intervjuteknikk og intervjuguider, formidling av innsamlet materialet, fortellerstiler og gjenstandene i fortellingene.
Dette siste verkstedet besto av visninger og endelige evalueringer. Det ble avholdt visninger over to dager, en på OsloMet og en på Deichmaske bibliotek på Majorstua. Her fikk vi se og erfare hvordan virkemidler og verktøy ble aktivisert gjennom de enkelte fortellingene. Visningene ble avholdt for ulike målgrupper og målgruppens nærvær satte også sitt preg på den enkeltes fortelling. Det var høyst forskjellige visninger, hvor noen brukte teori inn i fortellingen, noen brukte eget liv og noen brukte interaksjonselementer.
Den aller siste aksjonen i dette prosjektet var et pedagogisk opplegg gjennomført i grunnskolen. Dette ble gjennomført for femteklassinger og temaet var den immaterielle kulturarven. Det pedagogiske opplegget ble ledet av Ine Mariel Solbakken og Bintang Emilie Sitangang. Opplegget besto av fortellinger, samtaler og øvelser som skulle øke elevenes kunnskap om hvordan en fortelling beveger seg på «folkemunne».
Muntlig fortellerkunst 2019
Studieåret 2019 ble studiet muntlig fortellerkunst etablert.
FELT 2018 – 2019
I 2018 og 2019 var jeg en del av forskergruppen FELT, hvor jeg blant annet lærte roboten Leonardo å fortelle en fortelling.